 |
Hvordan kom vi hit? Fortellinger om migrasjon |
|
 Migrasjon er et av de viktigste diskusjonstemaene i dagens samfunn. |
|
Fag: tverrfaglig: historie, språk, samfunnsfag og samfunnsborgerskap
Aldersgruppe: 11–15 år
Nivå: middels vanskelig
Varighet: 1 skoleår
Introduksjon: Migrasjon er et av de viktigste diskusjonstemaene i dagens samfunn. Enkelte mener det er et sunt sosialfenomen som tilfører mange positive forandringer, mens andre mener det danner grunnlag for konflikter med undertoner av rasisme og andre ekstreme holdninger. Elevene kommer i kontakt med dette temaet på skolen, i radio og TV og blant vennene sine. Dessverre er dekningen av temaet ofte preget av misforståelser, feilinformasjon med overlegg og mangel på fakta. Det er ikke alltid lett for lærerne å ta hull på disse mytene. Håpet er at dette prosjektet skal fungere som et nyttig tillegg på visse fagområder, f.eks. historie, samfunnsfag og samfunnsborgerskap. I prosjektet inviteres en rekke klasser fra så mange skoler som er praktisk mulig for å kunne lære mer om migrerte folkeslag som har forlatt fødestedet og reist til andre deler av hjemlandet eller til utlandet av forskjellige grunner. Formålet er å finne ut mer om drivkreftene bak emigrasjon/immigrasjon og hvilken innflytelse disse har på samfunnet.
IKT-verktøy: Digitalkamera, nettprat, e-post, Internett, nettkamera
Pedagogiske mål: Bli flinkere til å undersøke og kommunisere.
Bli flinkere til å lagre data og skrive sammendrag.
Pirre elevenes nygjerrighet i forbindelse med historiske hendelser og sosiale fenomener.
Vekke interessen for objektivitet og prøve å se begge sider ved en argumentasjon og gi en bedre forståelse for og toleranse overfor forholdene rundt immigrantsamfunn
Arbeidsprosess:
1. Innledende aktiviteter
De innledende aktivitetene kan starte på to nivåer:
a) elevene får individuelle oppgaver for å finne ut så mye som mulig om opphavet til familien sin
b) lærerne følger spor etter historiske hendelser som kan ha ført til migrasjon. | |
 TIPS:
Foreslåtte tilnærmingsmåter: Har de alltid bodd på samme sted, eller kom en av besteforeldrene fra en annen by eller del av landet, eventuelt fra utlandet? Kan de finne ut mer om forfedrene sine ved å lese i kirkebøker eller ta kontakt med myndigheter som har informasjon om fødsler, ekteskap og dødsfall? Lærerne kan også finne ut mer om sine egne røtter. | |
2. Sammenfatning
TIPS:
Sammendraget kan legges ut på nettet som en wiki eller et Google-dokument som hele skolen kan bidra til. Det avsluttende sammendraget kan deretter lastes opp på en prosjektblogg eller TwinSpace. | |
|
Mens elevene engasjerer seg i familieundersøkelsene sine, skal prosjektlæreren utarbeide eksempler på folkevandringer gjennom århundrene. Begynn med de eldste vi kjenner til, f.eks. kelterne, romerne, de amerikanske urinnvånerne, tyrkerne osv. Andre aktuelle perioder kan være irenes, italienernes og portugisernes emmigrasjon og nyere eksempler på mennesker som trekker seg tilbake i andre EU-land.
Elevene kan se om de finner et fast mønster i undersøkelsene sine mens læreren gjør bruk av kunnskapen om bakgrunnen til elevene, og eventuelt konsentrerer seg om ett eller to bestemte tilfeller.
Mot slutten av hver måned utveksler elevene et datasammendrag med partnerskolen, som etter et år vil resultere i et helt kompendium om migrasjonsmønstre. | |
3. Konklusjon
| Det siste trinnet i prosjektet brukes til å sammenfatte resultatene i et hefte eller en nettpublikasjon, der én del er viet til hver klasse som deltar og viser elevenes opphav i form av kart og andre grafiske fremstillinger. Lærerne kan inkludere sine egne data hvis de vil. Siste post på programmet blir å sammenfatte konklusjonene som er sendt inn av hver deltakerskole. Heftet og/eller nettmateriellet gjøres tilgjengelig for alle skolene i nettverket og sendes til relevante nettsteder, slik at også andre skoler kan få tilgang til det. | |
TIPS:
Du kan publisere resultatene som et nettmagasin ved hjelp av nettverktøyet Magazine Factory. Hver klasse kan lage en egen side. Elevene kan deretter diskutere resultatene på prosjektbloggen. På skolene som har høyere bredbåndshastighet på Internett og nettkamera, kan klassene arrangere diskusjoner i sanntid. | |
4. Resultater
|
| TIPS: Del lenken til prosjektkonklusjonene med andre klasser på skolen din. Legg ut en artikkel om prosjektet på skolens hjemmeside. Send informasjon om prosjektarbeidet til lokalavisen. | | |
|
Oppfølgingsalternativer: Fokuser på en bestemt migrasjonsbølge eller en bestemt migrasjonsårsak, eller på ett bestemt resultat av migrasjonen. Du kan fokusere på visse elementer ved faget, f.eks. innvirkningen på språk i forbindelse med migrasjon av store samfunn, eksempler på migrasjon gjennom kolonisering og tvang, f.eks. slavehandel. Du kan også fokusere på en bestemt side ved migrasjon, som kanskje gjenspeiler en fremtredende etnisk gruppe i skolesamfunnet eller skolens tilknytning til et bestemt land (kanskje et u-land).
Nedlasting: Nyttige lenker Generell informasjon om Det europeiske året for interkulturell dialog www.ec.europa.eu/culture/portal/events/current/dialogue2008
Eksempler på prosjekter i ulike EU-land:
www.interculturaldialogue2008.eu
Informasjon om ungdomsprosjekter i EU:
www.salto-youth.net/interculturaldialogue
Notater om migrasjon fra OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development):
www.oecd.org/migration
Notater om migrasjon fra UNESCO
www.unesco.org/migration
Notater fra BBC om utflytting fra landsbygda
www.bbc.co.uk/history/british/victorians/exodus
Evaluering: Lærerne setter opp bestemte formål med prosjektet som er tilpasset skolen og den relevante klassen. Disse formålene og i hvilken grad de er oppnådd skal danne grunnlag for evalueringen. Det skal tas hensyn til faktorer som at prosjektet har vært bærekraftig og aktivt helt ut fristen som ble satt av prosjektpartnerne.
Hvor godt har prosjektet oppfylt kravene i læreplanen, f.eks., i historie og geografi? Har elevenes holdninger overfor temaet, f.eks. overfor innvandrersamfunn, endret seg etter at de begynte å arbeide med prosjektet? Har elevenes holdninger overfor hverandre endret seg etter at de begynte å undersøke mer om egen familiebakgrunn og utvekslet funnene med klassekameratene? Har deltakerne i prosjektet brukt IKT i stor grad og/eller på en fantasifull måte?
|
|
Generaldirektoratet for utdanning og kultur |
Ansvarsfraskrivelse |
Kontakt |
Nettkart |
Om dette nettstedet
eTwinning etter fag
