Kom nærmere, nabo!

I Europa finnes det nærere 70 landegrenser, deriblant 25 språkgrenser. Gjennom eTwinning lærer mange skoler å krysse disse grensene ved å lære hverandres språk.

Språk fører folk sammen. Det finnes mange faglige fordeler ved å lære et språk, men vel så viktig er de videre kulturelle fordelene av å kunne kommunisere med folk fra et naboland. Ofte er det slik at fellesspråket som brukes av nabofolk, ikke nødvendigvis er morsmålet i noen av landene. I eTwinning er det imidlertid mange skoler som gjør det motsatte: De lærer og kommuniserer på nabolandenes språk for å komme nærmere hverandre på mange ulike områder.

eTwinning-prosjekter mellom naboland er ideelle for å lære seg språk, fordi de lar elevene forbedre ikke bare sine kognitive ferdigheter i forhold til å tilegne seg et språk, men også sine sosiale og faglige evner. Sabina Vecchione Gruener er en italiensk lærer. Hun bor i Trieste, underviser i tysk og studerte serbokroatisk and slovensk på universitetet. Hun setter stor pris på språkene til sine naboland og er på mange måter en foregangskvinne på dette feltet. På spørsmål om hvilke språk hun underviser i, tenker hun nøye over spørsmålet før hun svarer. «Vel… Jeg underviser i tysk. På universitetet studerte jeg fremmedspråk, og da særlig tysk, serbokroatisk og slovensk. Jeg sier dette for å vise at selv på den tiden var jeg klar over at jeg tilhørte et land som grenset til andre land, at jeg tilhørte et multikulturelt land, og det er noe som jeg har tatt med meg i årenes løp.»

I forhold til hennes nåværende virke som lærer mener Sabina at elevene hennes får mye ut av timene sine, ikke bare språklig, men også historisk. «Det er veldig spesielt å undervise i tysk i Trieste, fordi Trieste har et nært forhold til tysk kultur. Byen var del av Habsburgerriket i flere hundre år, og denne historiske bakgrunnen gjenspeiles i dialekten, i mattradisjonene, i en rekke uttrykk…»

Når hun snakker om den erfaringen elevene har hatt med eTwinning-prosjekt sitt, hvor de blant annet oppdaget slike ting, har hun funnet ut at prosjektet bidro til at ungdommen oppdaget ting de ikke visste om seg selv. «For eksempel, det at vi finner ord på tysk som også er en del av dialekten vår, eller at vi oppdager at våre østerrikske venner spiser det samme som vi gjør, og vi trodde at dette var våre spesialiteter: Alt dette gjør at vi samtidig oppdager både naboen vår og også deler av oss selv.»

På andre siden av grensen, i Klagenfurt, finner vi Sabinas eTwinning-partner Cornelia Esterl. Hun er en østerriksk lærer som underviser i italiensk. For Cornelia er det å lære seg et nabolands fremmedspråk viktig på så mange måter. «Det er ikke bare økonomiske grunner, men selvfølgelig også kulturelle grunner, som forklarer hvorfor du bør lære naboens språk.» I forhold til hva elevene hennes erfarte, sier hun: «Elevene opplever språket ikke bare som et språk de lærer på skolen, men som et språk som faktisk er del av en kultur, og at de også kan delta i denne kulturen – hvis de ønsker det.» En felles grense betydde også at Cornelia og Sabinas elever kunne møte hverandre ansikt til ansikt. På denne måten fikk læringen av tysk og italiensk et virkelig mål for elevene – de er da i stand til å reise og kommunisere internasjonalt.

Signe Sloth er en lærer i Danmark. Hun og elvene hennes samarbeidet med en skole i Sverige for å lære hverandres språk gjennom sanger, dans og litteratur. Selv om svensk og dansk er nært beslektede språk, forklarte Signe at elevene hennes trengte en liten dytt i ryggen for å lære seg dette nabospråket. «Danmark og Sverige har svært like språk. Men spør du en dansk skoleklasse, har kanskje 2 eller 3 av 20 elever vært i Sverige. […] De vet ingenting om det svenske språket og de tror at de ikke forstår språket i det hele tatt. Så et av målene til dette prosjektet var å lære å forstå det andre språket, så det var forbudt å snakke engelsk (et språk som begge grupper snakker) i dette prosjektet.»

I forhold til det å sette språket inn i en sammenheng for å hjelpe elever lære seg et språk, forklarte Ria de Wilde fra Belgias flamsktalende del at for henne ble det å lære språket til sine naboer i Frankrike morsomt for elevene fordi de kunne få kontakt og snakke sammen om sin felles interesse i rettferdig handel. «De franske elevene skriver en rapport om dette emnet og elevene våre er også interesserte. De studerer økonomi og er derfor også interesserte i rettferdig handel, men fra en annen synsvinkel. Så vi samarbeider for å lære språket.» Ved å sentrere samarbeidet rundt et gitt tema, oppnår man at elevene blir interessert og at de får kontakt.

Det som Sabina, Cornelia, Signe og Ria har til felles, er at gjennom språk ble det «fremmede» til «noe som ligner». Elever som bokstavelig talt aldri hadde møtt en elev fra et naboland, innså plutselig at de delte svært mye historie, at de likte den samme musikken og de samme filmene, og at de i visse tilfeller brukte nøyaktig de samme uttrykkene – uttrykk som ikke en gang var vanlige i deres egne land. Ved å krysse språkgrensen, oppdager både lærere og elever at de har nye ferdigheter, ny kunnskap og – kanskje det viktigste av alt – nye venner.

Mer informasjon: